Leder for Operasjon Dagsverk

Det er vanvittig bra!

Bildet under sier det meste, men la oss først se på en sammenligning mellom OD-2012 og de fem siste årene.
Antall påmeldte skoler den 16. mai:
16 skoler i 2007
14 skoler i 2008
17 skoler i 2009
9 skoler i 2010
85 skoler i 2011
201 skoler i 2012
Konklusjon: OD-2012 har 60 flere skoler påmeldt 16. mai enn 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 hadde tilsammen på 16. mai i sine respektive år.

Bildet illustrer dette grafisk

Dette resultatet skyldes éne og alene de fantastiske medlemmene av distriktskomiteene!

DK, dere gjorde nettopp min 17. mai. Takk.

Det er 14. mai. En meget spesiell dag. Nedtellingen til OD-Dagen er i full gang. 171 dager til årets store høydepunkt!

I løpet av disse knappe seks månedene skal det skje mye. Vi får besøk fra Nepal i to omganger, det skal arrangeres seminarer på nasjonalt-, regionalt- og lokalt plan, aksjoner, konserter, Internasjonal Uke og haugevis av telefonsamtaler, møter og det som bedre er! Det er heldigvis nok å se frem til, jeg er nesten redd OD-Dagen skal fly forbi uten at jeg rekker å nyte alt som skjer.

I dag er det en litt roligere dag på kontoret. Vi får besøk av to ungdommer fra Nepal om akkuratt én uke, så vi ferdigstiller program for oppholdet. Denne turen markerer slutten av skrivesamarbeidsturen; det blir kjempespennende å se hva vi får av tekst- og bildemateriale fra ungdommene! Når det ikke er gjestebesøksfokus er det kommunikasjon med designbyråer eller filmselskap. Snøball film, som skal lage OD-filmen for sjette år på rad, reiser snart til Nepal for å filme - det blir kult å se hva de får til i år. Med et så vakkert land som Nepal og et så bra prosjekt som Samvad skal det godt gjøres at filmen blir noe annet enn super - jeg gleder meg hvert fall! Jeg bruker også en del tid med Elevorganisasjonen. Som OD-leder har man en plass i sentralstyret i EO, jeg bidrar som best jeg kan. Lunsjordningen er jeg veldig glad i, men deltar også på møter og sier hei på kontoret. Bildet viser Runar (sentralstyremedlem i EO og meg), typisk dag på kontoret.

God kok.

Et gammelt ordtak sier: "Uten spotify og drikke, duger OD-leder-hverdagen ikke." Jeg har derfor gått til innkjøp av Spotify og satt opp min helt egne spilleliste (Gud, hvor fancy denne teknologien er).

Mye bra musikk her, ja!

De neste timene skal jeg bruke på å bestille billetter for de som kommer på DK-råd i juni, skrive beretning til EOs landsstyremøte som finner sted på søndag og mandag og skrive artikler til www.od.no.

Tror det blir god kok, og legger ved litt eyecandy til dere lesere for å gjøre dagen deres bedre. Jeg kjøper lollipop til den som kan si meg når bildet er tatt:

Hopp og hei, du er grei, hilsen fra meg.

Trond holdt løftet vi aldri inngikk så det ble god stemning. Jeg ble vekket 09:10, altfor kort tid før avreise.

Jeg hadde våknet av meg selv klokken 05:55 til fuglekvittring. Det viste seg at strømmen hadde kommet tilbake i løpet av natten så mobil og PC var fulladet. Jeg gikk opp på taket i niende etasje og ble møtt av superutsikt og soloppgang, et vakkert syn. Deretter gikk jeg ned for å sove litt mer, men stilte alarmen fram. Ettersom jeg var våken og i topp slag ville jeg opp klokken 07:15 for å ta en lang, varm dusj og deretter frokost og litt jobbing. Slik gikk det jo ikke.. Er ikke så overrasket over at det ble sånn, det samme skjedde i Rwanda i fjor da jeg la romtelefonen i et skap for å unngå piping og det var umulig å få vekket meg på morningen ? den gang hadde jeg kun ti minutter før avgang, så godt å se at ting bedrer seg etter hvert som man vokser. I dag hadde jeg 20.

Vi ble hentet på kontoret av en kjempehyggelig dame med navnet Diktcha (flaks hun ikke Ditcha oss, høhø, neida). Hun er én av tre ansatte på landkontoret til sammarbeidsorganisasjonen her i Nepal. På kontoret møtte vi Bishnu (han som hentet oss på flyplassen på lørdag) og Sudir, mannen som skal ta følge med oss når vi nå drar til Rautahat. Etter de obligatoriske høflighetsfrasene og omvisningen på kontoret fikk vi en introduksjon om SF i Nepal og se en dokumentar om Daliter. Den var sterk og informativ og viste godt diskrimineringen dalitene blir utsatt for. Deretter snakket jeg litt om OD, det var lett å se at de er imponert over hva vi som ungdom får til der hjemme hvert eneste år. Til slutt snakket vi om turen til Rautahat og ting vi må huske på.

-          - Det politiske klimaet er litt ustabilt her i øyeblikket. Nepal har en samlingsregjering som jobber sammen for å få laget en grunnlov. Arbeidet med denne har blitt utsatt flere ganger de siste årene, men nå er det blitt satt en endelig frist som er i midten av mai. Maoistpartiet er det største politiske partiet og har relativt bred støtte, men det er fraksjoner innad i Maoistpartiet som ikke liker samlingsregjeringen og mener det er en fare for at konstitusjonen ikke vil ta store nok hensyn til Maoistenes ønsker. Det er derfor snakk om streik og aksjoner for å sikre at maoistenes ønsker skal ha hovedfokus i grunnloven, én av disse var det snakk om at skulle gjennomføres i dag. Det var derfor mye politi i gatene i dag. Streiken ble derimot ikke gjennomført, men det blir litt småkaotisk den neste måneden ettersom man nærmer seg et forslag til grunnlov.

-          - I Rautahat, og Nepal generelt, er det ikke særlig god stemning å gå i shorts. Kulturforskjeller møter vi med stor glede og åpne armer, men når det er snakk om 37 °C varme i distriktet skal jeg ærlig innrømme av shorts kunne vært på sin plass.

-          Vi må være tilbake på hotellet innen klokken 17:00 på ettermiddagen. Dette var vel litt i tidligste laget tenkte Trond og jeg. Det er visst for å skjerme oss fra alkoholkulturen som råder i enkelt deler av distriktet. Vi satser på at vi skal kunne få sett litt av dette også. Vi har forståelse for at våre verter vil gi oss en fin tur, men vi ønsker ikke et rosenrødt bilde av Nepal, men et faktisk inntrykk av landet ? på godt og ondt. Om vi får muligheten til dette gjenstår å se, satser på at vi kan få litt friere tøyler.

Egil og Sudir har reist til Rautahat, mens Trond og jeg sitter på flyplassen her i Kathmandu. Vi ble visst booket inn på to forskjellige fly. Det er greit nok. Det som derimot ikke er greit er duen som bestemte seg for å være litt dårlig i magen i luftrommet tidligere. Vi hadde akkuratt ankommet flyplassen, jeg stod ved siden av kofferten min når det plutselit plomper noe ned på kofferten min som er plassert 9 og tre kvart centimeter fra kroppen min. Jeg ser opp og oppdager at det sitter en due på en av lyskasterene, den gjør fra seg litt mer før den vagler fornøyd fra side til side der oppe. Indira, guiden fra i går, (som visstnok er den første kvinnelige guiden i Nepal) lærte meg at jeg alltid skal tenke positivt. Så i stedet for å være irritert over at min sølvgrå koffert nå har fått grønne og hvite fartsstriper priser jeg meg lykkelig over at dritten (bokstavelig talt) ikke traff meg i hodet.

Flyet boarder om et par minutter, og det er jammen på tide. Jeg gleder meg sånn til å komme til Rautahat, det er der alt det morsomme skal skje på denne turen. De siste minuttene har Trond og jeg tilbrakt med denne ålreite karen, Linh Truc, som er Vietnamesermunk på vei til Lumbini for å meditere i Buddhas nærvær. Vi koser oss da. (Linh til venstre om du var i tvil..)

Dette er det siste innlegget jeg legger ut på bloggen fra denne Nepalturen
Om noen vil lese hele dagboken kan jeg kontaktes på mail (steffen.m.kristiansen@gmail.com), så sender jeg den der.

I morgen er det styremøte, det blir stas!

Første dag overstått. Det er spesielt. På torsdag var jeg i Kristiansand, fredag i Oslo, deretter Qatar også Nepal. Jeg går antagelig ikke av med prisen for verdens mest miljøvennlige person denne uken, men lover å ta det igjen når jeg kommer tilbake til Oslo. Dagen i dag har vært lang, først og fremst fordi jeg har vært sliten etter turen. Vi ligger et stykke foran dere i Norge, så da klokken var 14.00 her føltes det som om jeg hadde døgnet, at klokken var 09.00 på morningen og det eneste jeg ville gjøre var å sove.

Vi ble kjørt ut av Kathmandu og til Bakhtapur som er en av de to andre kongebyene i Nepal i tillegg til Kathmandu. Guiden vår, Indira, skravlet i ett kjør og kvaklet i vei om alt fra Nepals historie til religion, generelle holdninger i hverdagen og enda mer religion. Det var veldig spennende  og hun var ekstremt kunnskapsrik, men jeg var ikke heelt med. Det viser seg at her i Nepal har man 33 millioner guder innenfor Hinduismen. Det er mer enn én gud per person. To lollipop til den som kan nevne 1 % av gudene?

God kok fra hotellvinduet til Trond.

Deretter gikk vi en tur i byen hvor vi så templer (blant andre Nepals høyeste), mennesker, utsikt og enda flere templer. Det var en god tur, men deilig å komme tilbake til hotellet i etterkant. Dagen har vært stille og rolig, jeg gleder meg til morgendagen hvor det blir mer fart og møtevirksomhet. Da reiser vi også til Rautahat, Nepals fattigste distrikt (om min tvilsomme internettkilde er riktig), hvor vi blir værende frem til søndag 22. april.

Det siste jeg gjorde før jeg gikk til rommet i kveld var å gå på toppen av hotellet. Trond bor i øverste etasje, men det viser seg å være flere takterasseetasjer. Jeg gikk opp tre trapper fra Tronds etasje og landet på toppen av hotellet, i niende etasje. Utsikten var formidabel. Jeg tar meg selv i å synes at det meste her er utrolig. Jeg snakket med Egil om det, han sa det var en god egenskap. Det er vel fordi jeg ikke er så bereist som mange andre at jeg lar meg imponere, men det gjør meg glad. For jeg vet at dette kun var dag én av en reise på 10, og de største utfordringene står fortsatt fremfor oss. Jeg gleder meg til fortsettelsen og har stor tro på at dette blir så bra som vi håper på!

God natt fra Mio (gjelder nå også, 17 dager etter)

Fredag 13. april 2012, 19:15 (Norsk tid) ? Sete 19B på flight fra Oslo til Doha
Én uke går fort, sa jeg sist. Jeg tror aldri en uke har gått like fort som den forrige. Da det gjenstod en uke til avreise bestemte jeg meg for en rolig uke for å lade batteriene. Det ble vel rake motsetningen. Når det er sagt sitter jeg nå på et fly som har tatt meg gjennom Norge, Sverige, Litauen, Hviterussland (Hvorfor heter det Hviterussland? Spør Trond Quizkongen Tveit, han sier det kommer av gamledager, middelalderen ellernoesånt. De var visst hvitere enn russerne), Ukraina og i øyeblikket farer vi over Tyrkia. Det betyr at jeg for første gang er i Asia, spennende, fjernt og rart.

De fire siste ukene har vært travle. Nå er det fire uker siden det ble bestemt at Strømmestiftelsen skulle være samarbeidspartneren vår i år. Jeg har lært ekstremt mye i løpet av disse ukene, men ikke hatt så mye tid til å forberede meg til turen. I går besøkte vi Strømmestiftelsen i Kristiansand, deretter var det rådsmøte og møte med det nye sentralstyret for EO. Det var ikke før EO hadde gått jeg fikk satt meg ned og tenkt over at jeg faktisk er på vei til Nepal. Et land jeg inntil nylig visste, og fortsatt vet, svært lite om. Mount Everest, grense til India og Kina, borgerkrig på slutten av 90- og begynnelsen av tusentallet, men det er cirka dit mine kunnskaper strekker seg. Jeg har lest meg litt opp den siste uken, men føler meg egentlig ikke tilstrekkelig forberedt. Heldigvis har jeg med meg to staute karer som sikkert kan mer enn meg på turen.

På min venstre side sitter Trond. Vi jobber sammen på kontoret der han til daglig har kommunikasjonsansvar. Trond er litt som meg, vi tar det ganske rolig begge to. Dessuten er han en kløpper i smaltalk: Første samtale med en ukjent kom i gang i rulletrappen opp fra togstasjonen. Trond stiftet bekjentskap med en blondine fra Sverige som skulle på skiferie. Kommer mer tilbake til Trond etter hvert. På min høyre side sitter Egil fra Strømmestiftelsen. Jeg møtte ham for første gang i går. Han er en bereist fyr som virker utrolig god og stødig. Tror han kan passe godt med meg og Trond (flaks).


Turen så langt har vært stille og rolig, med unntak av fredagsforberedelsene med Trond (kommer tilbake til dette senere). De første tre timene på turen har gått med til storfilmene «War Horse» og «Rocky Balboa». Sovnet under begge, så har nå tatt hintet. Vi lander i Doha om cirka tre timer. Tiden skal brukes til musikk og avslapning. Har satt opp en spilleliste på flykukeboxen (ser i etterkant at det burde stått flyjukeboxen) som gir meg toner fra Adele, Beyonce, Bon Iver (liker dem egentlig ikke i det hele tatt, bare ganske fin musikk), Britney, Bruce, Bowie, Bieber, Florence, Red Hot og Beatles. Luftrommet har så langt vært snilt med oss, måtte det vare ut hele fredag den trettende?

Neste stopp Nepal!

Hjemme fra Nepal!
Turen var fantastisk, jeg har skrevet dagbok hele veien - så kommer til å legge ut noen av dagbokinnleggene mine så fort jeg får tilgang på litt bilder som kan krydre den forhåpentligvis ikke så altfor kjedelige teksten. (Jada, har hørt setninger egentlig ikke burde være mer enn maks 15 ord, fuck the system for det støtter jeg ikke)

De siste to dagene har vært kjempemorsomme etter hjemkomst fra Nepal. Kjempehyggelig å være tilbake på kontoret og tilbake til Martine og Gøril. De har savnet oss litt, mener jeg å tro, så god stemning nå (er ganske god stemning til vanlig også.) Har ellers møtt Nikko (bestekompis), men fortsatt mange å treffe. Én av dem er Solveig som jobber på kontoret som Organisasjonssekretær - hun er herlig.

Martine - Organisasjonsrådgiver  Gøril - Prosjektkoordinator   Solveig - Organisasjonssekretær

Etter en bra dag på kontoret var jeg på møte med ressursgruppen til Global Dignity. Møtet var her:

Jeg gikk dit i regnvær. Det var dumt. Så cirka sånn ut:

Bilde fra Elevtinget 2011 som ble arrangert i Bergen

Mitt første møte med slottet ble derfor i gjennomvåt hvit skjorte aka tilnærmet bar overkropp. Finnes ikke dårlig klær, bare dårlig vær.
Jaja, sånt skjer - og derfra gikk det oppover. Fikk låne en skjorte fra slottet, møtet var kjempespennende og de tørket skjorte og jakke til etter møtet. Fine folk.

I morgen kommer Hovedkomiteen til Oslo. I helgen er det "Reklamehelg" hvor vi skal jobbe med designbyrået "Heydays" (Skal lage kampanjeuttrykket og gjorde det også i fjor: http://heydays.no/nb/2011/od-2011/). Reklamehelgen er kjempemorsom, så jeg gleder meg til en bra helg med en ålreit gjeng. Magnus fra Troms tjuvstarter og kommer allerede i kveld, det er god stemning og eyecandy - sjå på han!

Bildet fra skolefotografering i mars 2012.

De neste dagene er det altså full fart med HK - gleder meg! Legger ut litt dagbokinnlegg fra Nepalturen fortløpende så de som vil kan få litt innsikt i hva jeg har drevet med de siste to ukene.

- Bloggez

Hvaaaa skjeeer nåå? Joda. Jeg er i Kathmandu, hovedstaden i Nepal, og jeg elsker det. Byen er stappfull av mennesker, rare hus, trafikkaos, kuer, hunder og fugler. Ganske kokt og sliten nå, så legger ut litt bilder som kan beskrive hva som har skjedd det siste døgnet.

1. Superstress avreise takket være gatefeiing og Tronds bilparkering. Vi spekulerte ut masse mulige løsninger, men bilen ville ikke starte så problemet løste seg vel sånn.. På tross av stress var det topp stemning før avreise.

2. Vi kom oss til Gardermoen og derfra til Doha i Qatar og Kathmandu i Nepal. Vi ble ropt opp på Gardermoen, det var stas. Hyggelig å vite at man blir satt pris på og at de ikke ville reise uten oss. På flyet satt jeg opp spilleliste for å slappe av..

3. ...men endte opp med å spille videospill med Trond og tapte. Bittert, men tok det som en mann og vi er gode venner tross kampen

4. Med oss på turen har vi også Egil fra Strømmestiftelsen, han er kjernekar og holder ut med Trond og meg inntil videre.
God stemning med soloppgang i luftrommet over Pakistan, Egil veldig klar for bilde!

5. Etter lang reise ble vi hentet på flyplassen i Kathmandu og fraktet til "Tibet Guest House" hvor jeg har fått et rom i femte etasje. Bildet under viser utsikten fra rommet til Trond, som bor i sjette (Typisk, gamlingene får de beste rommene..)

6.  Det er ganske varmt her, og i morgen reiser vi til Rautahat hvor det er meldt mellom 35 og 37 grader den neste uken. Har derfor kjøpt litt klær, første gang på lenge det ikke er fra H&M, og hva er det? Jo, det er bra.

I dag har som dere kanskje forstår hvert en ganske stille og rolig dag. Vi var på sight seeing i en by litt utenfor Kathmandu der vi så en rekke fantastiske templer og andre bygninger. I morgen begynner arbeidet og moroen. Da skal vi møte Strømmestiftelsen i Nepal og reise til Rautahat. Jeg gleder meg ekstremt til å møte ungdommene og se hvordan vi kan arbeide sammen om kampanjen. Det er kjempespennende å være her, men må ærllig innrømme at jeg fortsatt er usikker på hvordan dette kommer til å gå. Vi har et program som gir oss stort spillerom til å gjøre ting som vi vil, noe som gjør at jeg tror ting vil gå bra. Nå blir det en god og lang natts søvn for å lade opp til de neste 9 dagene med full fart.

Håper alle har det bra hjemme.
Kjærleik fra Mio

Utsagnet er blitt en slager i HK (Hovedkomiteen) og skal sies på en svært spesiell måte for å lodde stemningen i en spesiell situasjon.
Om jeg lager en videoblogg en dag skal jeg uttale det riktig.

Det som skjeeeer nå er at det nærmer seg avreise til Nepal. Fredag 13. april setter jeg meg på flyet fra Gardermoen i retning Kathmandu og Nepal. Fra Kathmandu reiser vi videre til Rautahat, et navn som sier de færreste noe som helst. Rautahat er ett av Nepals 75 distrikter og er lokalisert i de lavtliggende områdene som grenser til India. På turen skal vi opprette en skrivegruppe bestående av cirka ti lokale ungdommer som skal skrive og fotografere for å hjelpe oss å utarbeide årets kampanje. Vi skal ta en nærmere titt på prosjektene norske elever skal støtte på OD-dagen (1. november, det er enda ikke for sent å skaffe seg jobb) og ellers finne ut av hva Nepal egentlig er. Jeg gleder meg til å dra på tur, spesielt til å møte ungdommen vi skal samarbeide med i prosjektene!

I løpet av de siste tre ukene har det skjedd veldig mye: Fredag 16. mars ble prosjektet valgt på Elevtinget (sjekk ut www.elev.no for informasjon om Elevorganisasjonen) og derfra har alt gått i hundre. Vi har hatt oppstartsmøte med Strømmestiftelsen (årets samarbeidsorganisasjon, sjekk www.strommestiftelsen.no for informasjon), redaksjonskomitémøte med HK og Strømmestiftelsen for å arbeide med materiellet, møter med designbyrå, filmselskap og andre og ellers arrangert vårseminar og påskehyttetur med Hovedkomitéen. Det har vært noen morsomme uker, men samtidig ganske travle. Når det er sagt er det nok om hva som har skjedd, nå skal vi fokusere på hva som skjer fremover.

Kjempekul tjej med navnet Birgit som jeg skal jobbe tett med i år.
Bildet er tatt etter at Strømmestiftelsen gikk av med seieren i prosjektvalget på Elevtinget.

Jeg drar som sagt til Nepal, men det skjer viktige ting her i landet også. På mandag (16. april) er det nasjonal vervedag. Da ringer distriktskomitéene og hovedkomitéen til skoler for å få dem til å melde seg på årets kampanje. Dersom skolen din ikke er påmeldt, (rebus): «anbefaler ?an» jeg deg å få skolen din påmeldt til årets aksjon så fort som mulig. Etter å ha deltatt på Vårseminaret der distriktskomitéene samlet seg for 3 uker siden er jeg overbevist om at årets OD kommer til å kicke ass. Det er derfor passe kjipt å sitte på gjerdet og ikke være med i kampen for å skape en bedre fremtid for kasteløs ungdom i Nepal. Les mer om påmelding på www.od.no

Vi flyr fra Oslo fredag 13. til Doha i Qatar og deretter til Kathmandu. Derfra går turen til Rautahat søndag morgen

Jeg gleder meg til avreise på fredag og satser på at alle har storkost seg i påskeferien

- Mio

Mitt navn er Steffen Mio Kristiansen og jeg er så heldig at jeg skal være leder for Operasjon Dagsverk i 2012.
På denne bloggen vil jeg skrive litt om hva det innebærer å være OD-leder, men også litt om livet mitt. Er stygt redd disse tingene henger ganske tett sammen, så om du ønsker å lese om fancy motefashionshows (annet enn H&M), lavkarbo og celebz er jeg redd dette ikke er bloggen for deg.
Om du derimot er interessert i Operasjon Dagsverk, en 20-årings tanker om litt forskjellig (annet enn overnevnte), og hva det innebærer å jobbe med OD på fulltid så satser jeg på at jeg kan snerke opp noen gode historier i løpet av det neste året.
Inntil videre takk for meg.

Bloggez!
Har allltid drømt om å si det.
Neida.

Joda.

Mio

 I 2011 er det mye nytt som skjer i OD. I år har det blant annet blitt lagt opp til et tettere samarbeid mellom ungdom fra Rwanda og representanter fra OD. I løpet av året har vi klippet gress på en rwandisk skole, og rwandisk ungdom har vært på Tusenfryd. Sånt er det mye å lære av.

Hva vet du om Rwanda? Folkemord på nittitallet? Det visste vi også. Du visste kanskje ikke at de har verdens høyeste andel kvinner i parlamentet? Ikke vi heller. Men det er mye man kan lese seg frem til. Som for eksempel antallet kvinner i parlamentet. Hva med det man ikke kan lese seg frem til? Som for eksempel hvordan kjøkkenet ved en rwandisk skole ser ut? Eller hvor lite søvn man får i en sovesal? Det kan rwandiske elever fortelle deg!

Vi dro til Rwanda for å se på de lokale forholdene, og der møtte vi mange engasjerte elever. Disse elevene har vært med på å bestemme årets tematiske ramme sammen med Hovedkomiteen. Ti elever ved Kiziguro Secondary School ble satt sammen til en skrivegruppe, og de skrev tekster og tok bilder som er med i årets materiell.

Bilde: Skrivegruppen

I løpet av turen fikk vi også muligheten til å bo på skolen, og som nevnt tidligere bor de i sovesaler. Med min seminarbakgrunn tenkte jeg at det ikke skulle bli noe problem, siden jeg er veldig vant med å sove trangt, med masse mennesker og mye lyd. Men det å dele en enkeltseng (de bor fire stk i hver køyeseng) med et annet menneske hver eneste dag, i opptil 6 år, fikk meg til å tenke at jeg sannelig er glad jeg har min egen seng med mulighet for å lukke døra når det måtte passe meg. Det var en unik opplevelse å sove på sovesal med 60 travle jenter, som så vidt får lagt hodet på puta før det ringes ut til frokost kl fire om morgenen.

Vi fikk senere besøk av de samme elevene i Norge, og de fikk oppleve et land som var ganske annerledes enn sitt eget. Her fikk de også møte norske engasjerte elever. Besøket var lærerikt for begge parter, og vi satser på et liknende samarbeid også neste år!

Mer om besøkene til sovesaler, Tusenfryd, og møtene mellom norsk og rwandisk ungdom kan du se i gjestefilmen!  http://vimeo.com/28981952